Papegøyen som ikke kunne fly

Det var en tid, ikke alt for langt tilbake. Langt inne i de grønne skoger, under busker og kratt, nederst nede i vår grønne verden. Her bodde en papegøye.Men forstå meg riktig! Dette var ikke en hvilken som helst papegøye, å nei! Denne papegøyen hadde sine egne særheter som gjorde den helt unik i den store verden.

For det første hadde papegøyen ikke vinger som virket. Den kunne altså ikke fly. Den var blitt et tungt dyr som måtte holde seg på bakken. Ikke løp den så godt heller. Men det gjorde ikke så mye. Den hadde ingenting å frykte uansett. Den kunne lykkelig leve på bunnen av skogene og spise det den kom over. Den hadde ingen fiender.

Den levde også alene. Hele sitt liv levde den for seg selv. Ingen venner.

Når den ble voksen og trengte en kone derimot, tok han affære. Selv om papegøyen ikke kunne fly, kunne den klatre ganske greit. Mannen tenkte det at om den ville imponere kvinnepapegøyene måtte den bygge sitt rede lengst oppe, i den flotteste hulen.

Papegøyen klatret og klatret, helt til den fant noe som virket som et passende sted. Den flotteste hulen på hele berget tenkte han. Det var det også.

Her slo den seg til ro. Bygget et flott hus, slik at damene skulle finne det hjemmekoselig og komme på besøk.

For at damene skulle vite at han var der, måtte han, fant han ut, lage seg

et tilrop. Et som kvinnene ville kjenne igjen, og høre over hele skogen.

Kakapo satt seg inne i hulen sin, og laget den dypeste ekkoklingende stemmen han kunne. Han hadde hørt at damene likte den slags. Høyt og jevnlig fortsatte han denne ropingen, i håp om besøk.

Et annet sted i skogen kunne du finne en kvinnelig papegøye. Også denne manglet evnen til å fly. Dog var hun ensom, og ønsket en papegøye å dele sine dager med.

Plutselig hørte hun et klingrende, ekko. En stemme langt vekke ifra. Et rop som selskap. Kom. Kom...

Fruen vandret og vandret. Ingensteds kunne hun finne personen med den vakre røsten. I dager vandret hun. Ingenting fant hun. Ropet hun hadde hørt var Kakapo's.

Kakapo forble ensom, og forstod ikke mye av hvorfor. Han som hadde funnet det flotteste stedet, høyest oppe, og lavet det høyeste ropet han kunne.

Det Kakapo ikke viste var at ropet hans ikke ble sporet på grunn av ekkoet den flotte hulen hans skapte. Det skulle ta år før han fikk sjansen igjen.

Kakapo fikk sin kone til slutt, og de fikk en sunn papegøyebaby.

Dog da den vokste opp skjedde store endringer i miljøet. Farer truet plutselig. Katter og andre rovdyr oppstod hvor Kakapo hadde bodd. Papegøyen som ikke kunne fly fikk plutselig mange fiender, og han kunne ikke rømme fra dem.

Den lille nye papegøyen vokste opp i harde tider, fikk aldri noe kone, og ble spist før den kunne reddes.

I dag finnes det ikke mange flyveløse papegøyer som Kakapo igjen. Kanskje vil de forsvinne helt innen kort tid? Her er bare å følge med, og håpe for dyrets etterkommere.

Takk til dere