For ikke mindre enn en uke siden hadde jeg min første ferie på lang tid,
som måtte brukes vist.
Jeg visste heldigvis hvordan jeg skulle bruke den, og angrer ikke i det hele tatt.
Beretningen min er slik:
En to timers kjøretur utenfor Bjoergvin, ut fra Hordaland og inn i Sogn og Fjordane, finnes det et lite sted som er urørt fra den nye verdens mas og kjas. Et sted hvor du kan finne fred. Et sted man kan glemme alle sine nymotens greier, alle bekymringer og hva enn annet man bærer på.
Her kan man så mangt. Hundre meter til næ
rmeste fjell. Du kan klatre deg en tur.
Hundre meter fra fjord. Ta deg et bad, eller lån en kajakk. Der du står finnes ikke grå veier. Du sitter på grønt gress. En sommereng.
Rundt deg er det trivelige folk. Du er i midten av en vikinglandsby. Gjenskapt for eders glede og fornøyelse. Her selger folk alt fra buer og våpen, til belter av lær og mat fra ildsteder. Er du heldig finner du en flott skatt her. Jeg fant mange.
Ingen ser rart på deg. Her kan du prate med hvem du vil. Her er alle venner, og du ønskes hjertelig velkommen. Sola skinner, og folk smiler.
På kvelden gjøres det opp ild. Folk sitter rundt og prater, drikker mjød og hva enn de skulle ønske.
På natten sover du på ditt nyinnkjøpte saueskinn fra norsk villsau. Duften av sauen er der fortsatt, men den er god, ikke vond. Den minner deg om friheten du har rundt deg. Ren natur. Grønt gress. Fosser, fjorder og vikingskip.Ingen slåssing. Ingen bygdatullinger som vil knuse ting. Her er alt trivelig, og du kan prate om dype ting natten lang, eller bare kose deg og prate tull. Det spiller ingen rolle. Du er vel så velkommen, selv om du er tyst.
Velkommen til Gudvangen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar